Når snøføyka berre e sjarm

Artikkelen er over 1 år gammel

Hvis je fyst ska lokkes te å handle nåe je absolutt itj trøng, så vil je bli lokka på julemarked. Gløm både svarte fredaga, januarsalj og te og med martnan - julemarkede på Sta'a e butikken med stor B, og no e det i gang att.

DEL


Buvér og kalde e som regel nok te å hållå folk innadørs ti go'stolen attmed ovnen med ei bok hell en film hell nåe anna beroligandes tidsførrdriv attåt et glas rau vin hell en øl og en akevitt. Unntaket e ei hælj i året - da det e julemarked på Sta'a. Da e det egentlig berre sjarmerandes at det blæs og snø, hell at kvikksølvet stupe si ne'over mot trettitalet. Da finn folk fram skinn og vømmøl, pels og pæng og går på julehandel uti Bergmannsgata. Førr der ha julemarkedet vøkse si stor og fet, og det handles over både låge sko høge skinnstøvletta.

Je snakka med en som sto inni ei salgsbu midt ti snøføyka, og va gørbli'. Han hadde vørre på julemarked et par-tri år - og så hadde 'n vørre på martnan i mange år. Og det 'n hadde fønne ut va at folk kom på julemarked førr å handle - førr å gjerra innkjøp med stor I. Der skulle det vårrå spesielle gava åt spesielle folk, det skull vårrå go'kjøp åt si sjøl før det at dæm hadde førrtjent det, og hadde gått og ønska si nåe spesielt. Han fekk inn mer på et par-tri daga på julemarked enn på hele martnasvukku.

– Je håpe at julemarkedet hell si slik det ha vørre, at det handle om handel. Martnan e trivelig den å, men da kjem itj folk fyst og fræmst førr å handle, men førr å ta si en fest og opplevva folkelivet. Det e to førrskjellige arrangsjemang - og slik må det forsetta å vårrå. Je håpe itj at julemarkedet bli en slags førjulsmartna der syklubba frå byen kjæm førr å feste i stella førr å handle.

No har itj je nåa erfaring med syklubba frå by'n, og kan itj gå go' førr det 'n sa hell mente - men je rekne kanskje med at syklubbmedlemma handle nåe mer enn berre synåla når dæm e på tur!?

Julehandelen e førresten nåe spesielt - og ha fill bestandig vørre det. Je vet itj akkurat når handelsstanden tok over julefokuset frå kjerka, men det ha nå vørre slik så lenge je kjem ihau. No va det lite andre gava den gongen je va ryssen - det va hella itj så mye pæng at det kunn handles over de nevnte sko'en og støvlettan, og julematen kom nok verken frå frysedisk hell ferskvaredisk - den va det mor som sto førr. Slik va det den gongen - slik e det itj i dag.

Og så kan en sikkert diskutere te jula både ha kømme og gått att om utviklinga ha vørre go' hell minner go' - men én ting e iallfall sikkert; julmaten i dag koste itj på langt nér så mye som førr femti år sea - iallfall itj hvis du rekne matkostnadan i forhold te husstandsinntekta.

Hvis je kjem ihau statistikken rett, så brukte fill en familie milla førti og femti prosent tå inntekta på mat den gongen. I dag e brukes berre knappe ti prosent på matbudsjette. Da e sjølsagt itj resturangbesøk og kafébesøk og slikt med - det va itj så mye rom førr det førr femti år sea. I dag e det rommet adskillig større, og det hende sikkert at familia finn ut at dæm ska ta middagen på kafé en helt vanlig tirsdag førr eksempel, førr det at dæm itj orke å byne med middagen når dæm e ferdu med jobb og skole og skitrening og fotballtrening og alt slikt.

Og det e fill bra på mange måta at det ha vørte slik. Det e nemlig itj sånn at alt va bére før, sjøl om det nok e enkelte tå oss som ha levd ei stunn som kan gå ti den fella å tru det. Men så e det kanskje itj alt som ha vørte bére hell!

Førr eksempel så tru je itj at folkskikken ha vørte bére. Det kan skyldes så mye, antagelig, men såkalte sosiale medier ha vørte en kanal førr mange som slønge ut det ene og det andre mens dæm sitt trygt og godt attme tastaturet og itj behøve å sjå dæm det gjell ti auom. En go' regel e fill at du itj ska skrive mer enn det du tørs å sei åt nåen ansikt te ansikt, men slik fungere det itj.

Og så e det alle jentan og daman som førrtæl historia der gubba med makt ha te'e si te rette med både kyss klapp og klem - og mer te - uta at dæm tek nei førr et nei. Kjére mannfolk - det e da itj slik 'n oppføre si? Ha dokk itj fått oppdragels? Je tru vi må kåmmå oss tebakers att åt den go'e gamle folkskikken der vi behandle kvarandre med respekt enten vi har makt hell itj. Det e itj slik at en kan gjerra akkurat som en har lyst te - og da mene je lyst - te ei kvar ti førr det om en har mange pænga og har stilling som direktør hell regissør hell hell redaktør hell e berømt førr en hell anna skuespellarprestasjon. Spør du mei, så har akkurat dæm et spesielt ansvar førr å oppføre si som folk!!

Sjøl ha je itj tenkt å ta nåen sjansa, sjøl om je verken har makt hell høg stilling verken her hell der; je senke blikket og går ti ei lita bue når je møte jenta hell dama førr å vårrå alldeles sikker på at je e på tørt land, førr å sei det slik!

Men no e det berre atte triogtjue daga tå det herrens år 2017, og før vi stupe inn ti 2018 med rakettfart så ska vi gjønnom julebord, julesalj, julemarked, julekonerta, juleavslutninga, julemessa, julegavehandel, juleftan, julenisser - og rakfisklag. Og når gavan ha fønne sine nye og rettmessige eiara, så ska vi ut på juletrefesta og julebesøk og julemiddaga. Da kjem plutselig nyårsaftan kjapt - og vipps så e vi i gang med et alldeles nytt og ubrukt år.

Men aller fyst ska vi gjønnom et julemarked - og så fe vi tru at det fremdeles e atte nåen krona på konto sjøl om det ha vørre svart fredag førr ei lita stunn sea. Det e fill halv skatt i desember førr mange, så da berje vi fill den her gongen å. Je håpe ingen går i kredittkortfella men passe si førr den - da kan alle om et år få feire jul igjen! Og kom ihau folkskikken! Sei hei med et smil i stella førr å skjelle ut i øst og vest! Go' hælj.

– kort


Artikkeltags