– Den kommunale selvråderetten i arealplanleggingen må vike for hensynet til å unngå klimagassutslipp, hvis man skal nå målet om netto nullutslipp fra arealbrukssektoren innen 2030, sier generaldirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet på en pressekonferanse tirsdag.

Hun har ledet utvalget som har vurdert klimagassutslipp fra arealbruk – for eksempel ved å ta av skog, myr og dyrkbar jord for å etablere hyttefelt, boligområder, veier eller næringsparker.

Utvalget leverte tirsdag sin rapport til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Kan ikke fortsette

- Klimagassutslippene fra nedbygging av norsk natur er enorme. Utslippene fra denne nedbyggingen tilsvarer hvert år de årlige utslippene fra omlag 800.000 privatbiler, sier Hilde M. G. Danielsen i Røros SV.

Hun mener denne naturødeleggelsen ikke kan fortsette om man skal stanse klimakrisen og ta vare på naturen.

- Vi ser i dag at kommunene ikke er i stand til å ta stort nok ansvar for å stanse eller begrense denne nedbyggingen. Derfor trenger vi sterkere statlig styring, mener hun.

SV kommer til å fremme forslag på Stortinget om å innføre krav som stanser nye hyttefelt i urørt natur, samt stanse utbyggingen av hytter i områder som er viktige for samisk reindrift og for villrein.

- Vi vil også stanse utbyggingen av nye hytter i verneverdig natur og randsoner til verneområdene. Vi mener også det må settes en grense for hvor store nye hytter kan være. Samt at det må stilles krav om bruk av egenprodusert energi som for eksempel solceller, sier Danielsen som også er 1. vara stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag SV.

SV har foreslått å si nei til etablering av nye hyttefelt i Røros kommune.

- Vi mener fjellet er fullt. Dessverre har ikke flertallet i kommunen tatt det ansvar vi har for å ta vare på vår natur og begrense utslippene av klimagasser. Da må staten inn og ta et større ansvar, sier Danielsen.

Les også

– Å gripe inn i kommunens selvråderett er betenkelig

Inngripende tiltak

Hambro i Miljødirektoratet varsler behov for kraftige og inngripende tiltak hvis vi skal ha noen mulighet til å nå målet om netto nullutslipp fra denne sektoren – altså at de samlede utslippene fra landarealet ikke er større enn det samlede opptaket av klimagasser – innen 2030.

– Det må betydelige innstramminger rundt hvilke nedbygginger som skal skje, dersom vi skal ha sjans i havet til å oppfylle forpliktelsen om netto nullutslipp, sier hun.

– Dersom vi skal lykkes med å redusere utslippene, og samtidig ta vare på naturmangfold og produksjonsgrunnlaget for landbruket, er det behov for å regulere utbygging strengere. Det vil si å unngå å bygge ned areal, flytte byggingen til mindre karbonrike arealer og bygge på bedre måter, sier Hambro.

Kommunene har nøkkelrolle

Kommunene spiller en nøkkelrolle i forvaltningen av den delen av norsk natur som ikke er vernet. Utvalget mener derfor:

  • at kommunene må få klare føringer fra statlig hold om hvilke planlagte utbygginger som må endres eller droppes.
  • at statens rett til å gripe inn i utbyggingsplaner – statsforvalterens innsigelsesrett – må styrkes.
  • at kommunene må gjøre grundige vurderinger av om muligheten for fortetting og transformasjon er tilstrekkelig benyttet før man tar nye areal i bruk.
  • at det antakelig vil være behov for å gå igjennom hele arealpolitikken og justere regelverket betydelig.

(©NTB)