Stor algeoppblomstring i Feragen

FERAGEN: denne grønne guffa drev i land lands stendene ved Feragen. Foto: Jan Erik Sundt

FERAGEN: denne grønne guffa drev i land lands stendene ved Feragen. Foto: Jan Erik Sundt Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Naturforvalter Kojedal har fått svar på vannprøver.

DEL

Mange har sperra opp øynene når har kommet til sandstranda i nordenden av Feragssjøen den siste tiden. Stranda og vannkanten har vært dekt med en grønn, sleip masse. I tillegg var det grønne belter i sjøen som kom sigende nordover i synnavinden.

- Det ble mange spekulasjoner på hvorfor algeoppblomstringen oppsto i tillegg til at det var en viss bekymring for at disse algene kunne være giftige, sier naturforvalter Hans Iver Kojedal i Røros kommune.

Sendte inn vannprøve

- Derfor tok jeg kontakt med NIVA for å få analysert prøver av disse algene. Sendte inn tre prøver fra den grønne massen helt inne ved land, i tillegg tok jeg en prøve fra vannet litt utenfor så langt jeg kunne nå ut. 
NIVA undersøkte prøvene i lupe og mikroskop, i tillegg til at to av prøvene ble analysert for innhold av cyanobakterietoksinet microcystin. NIVA har følgene opplysninger om prøvene:


"Tre av vannprøvene inneholdt svært høy mengde biomasse cyanobakterier. Den siste prøven som var tatt litt utenfor ansamlingen av cyanobakterier hadde kun ubetydelige mengder med alger/cyanobakterier.
De tre prøvene med mye algebiomasse viser at det er cyanobakterien Dolichospermum lemmermannii (tidligere kalt Anabaeena lemmermannii) som dominerer. Dette er en art som ofte kan klare seg godt i relativt næringsfattige innsjøer. 
Det ble ikke påvist giftstoffet microcystin i de to prøvene som ble analysert."

Naturlige


- Slike algeoppblomstringer som vi har sett i Feragssjøen er altså helt naturlige og oppstår ofte i september. Grunnen til at algene samlet seg i vannmassene nord i sjøen er nok blant annet forårsaket av høye temperaturer i høst i tillegg til langvarig vind fra sør. 
Altså ingen ting å bekymre seg for og vannkvaliteten ellers i vannmassene er fortsatt god, slår Kojedal fast..

Artikkeltags