«Både Ida og Marion er to særdeles modige unge kvinner som har bestemt seg for at «nok er nok». Deres barn skal ikke måtte oppleve det samme som dem selv, og de går i bresjen for å skape en endring. I løpet av denne kampen møter de begge på massiv motstand – i tillegg til sin egen indre kamp for å overleve må de takle utestengelse, baksnakking og trusler, men på tross av dette gir de seg ikke».
Slik beskrives filmen Tystnaden i Sápmi, som hadde premiere i fjor høst. Tirsdag kommer Marion til Røros i forbindelse med to visninger av filmen.
– På formiddagen er det visning for hjelpeapparatet i kommunen. Det blir som en liten fagdag med foredrag og samtaler. På kvelden blir det visning for alle som ønsker med innledning av Marion, og muligheter for samtale etterpå, sier Jenni Valseth i Samisk helseteam.
Tabubelagt taushetskultur
Samisk helseteam er medarrangør av arrangementet, og Valseth sier filmen og opplegget rundt er kjempeviktig.
– I urfolkskultur generelt på verdensbasis er det veldig ofte en tabubelagt taushetskultur. Man skal ikke snakke om ting. Man skal klare seg selv og ordne opp selv. Men det har mange negative konsekvenser. Denne filmen ønsker å sette søkelyset på dette og få til en dialog om overgrep og psykisk uhelse, sier hun.
Målet er å skape en endring og å jobbe forebyggende, slik at det blir mer naturlig for unge å snakke med noen.
– Slik at det føles greit å være åpen om ting, uansett om det er med en nabo, en venn, helsestasjonen, fastlegen eller noen andre.
Overlevelsesstrategi
Taushet har vært en overlevelsesstrategi i mange urfolkssamfunn.
– Historisk sett har hele den samiske kulturen blitt utsatt for overgrep i stor grad av storsamfunnet. For eksempel med fornorskningspolitikken, for å nevne noe. Taushet har vært en måte å overleve på. Å stå i det, holde på med sitt. For å klare hverdagen, gjør man noen grep for å overleve. Du skal klare deg selv og ikke belaste andre med det du sliter med, sier Valseth.
Hun mener både det samiske og det norske samfunnet har kommet langt når det gjelder å snakke om psykisk helse, men at det fortsatt er en vei igjen å gå.
– I det samiske samfunnet har du en enda lenger vei å gå, fordi du trenger ikke å møte på helsepersonell som forstår problematikken.
I sørsamiske områder har 1 av 4 observert hets mot samer: – Det er ikke overraskende, og det er det som er trist
Kulturkompetanse blant helsepersonell
Det er derfor Sørsamisk helsenettverk sammen med Røros kommune og St. Olavs hospital har fått til prosjektet med Samisk helseteam, for å kunne gi likeverdige helsetjenester til den samiske befolkninga.
Å ha likeverdige helsetjenester er ikke det samme som å ha like helsetjenester. Helsetjenestene må tilpasses den befolkninga man har.
– Helsetjenesten må tilrettelegges, og slik er det også i det psykiske helsearbeidet. Veldig mye handler om kulturforståelse. Du må ha et apparat som er rustet til å ta imot og imøtekomme de problemene som blir tatt opp. Helsetjenesten til den samiske befolkninga krever noe annet av helsepersonellet, sier Valseth.
Tematikken angår alle
Derfor håper hun alle som jobber med barn og unge får med seg en av visningene av Tystnaden i Sápmi tirsdag. I tillegg er hovedmålgruppa ungdom og den samiske befolkninga.
– Men overgrep og psykisk uhelse er ikke kun et urfolksproblem. Dette er et problem som gjelder generelt i storsamfunnet også. Tematikken angår alle, og jeg vil oppfordre så mange som mulig å se filmen, sier Valseth.
På visningene vil det være helsepersonell til stede fra både Samisk helseteam og SANKS.
– Så hvis noen har behov for å prate etterpå, så er det mulig. Man kan også ta kontakt i etterkant.
En uttalelse om samehets ble til to uttalelser
