Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Dette kreves av deg om du skal refinansiere smålån og kredittkort uten å stille sikkerhet

Vilkårene for å refinansiere dyr gjeld til et forbrukslån kan variere ekstremt, fra 5 prosent rente til helt opptil 30 prosent.

Økonomiekspert Eivind Dahl Ringard i Nettavisen Lånehjelpen viser deg hvordan du får de beste vilkårene.

Det har blitt stadig mer populært å refinansiere dyr kredittkortgjeld og annen kortsiktig gjeld til ett forbrukslån. Ifølge enkelte banker kan så mye som 80 prosent av lånesøknadene nå være for refinansiering.

- Kravene for å søke om et lån til refinansiering er i all hovedsak de samme som for et vanlig forbrukslån. Ofte er det ikke engang nødvendig å søke spesifikt om et refinansieringslån, fordi du med et forbrukslån uansett står ganske fritt til å bruke pengene som du vil.

Men det er en enorm prisforskjell på markedet. Renten kan ligge fra nærmere 5 prosent til helt opptil 30 prosent.

Unngå betalingsanmerkninger

Bankene setter renten først og fremst etter hvor risikabel de mener du er som kunde. Ingenting skriker risiko og trøbbel mer for bankene enn en betalingsanmerkning eller pågående inkassosak. De fleste banker vil ikke engang se på lånesøknaden din hvis du har betalingsanmerkning.

Hvis du mot formodning skulle få søknaden godkjent, vil du få bankens dårligste rente nesten automatisk.

Det finnes imidlertid banker som er villige til å refinansiere ditt lån selv om du har betalingsanmerkning, men da må du enten stille med medsøker eller søke om et forbrukslån med en form for sikkerhet.

Eivind Ringard er økonomiekspert i Nettavisen Lånehjelpen.

Ha fast inntekt - jo lenger, jo bedre

Bankene ser mest på om du har fast inntekt og hvor lenge du har hatt det. Det er ikke engang nødvendig å ha høy inntekt. Det viktigste er at du har stabil inntekt, så de vet at du har nok penger til å betale renter og avdrag.

I praksis betyr det at de ser på inntekten din de siste tre årene. Er du vanlig lønnstaker eller uføretrygdet, ber de fleste banker om at du sender inn en kopi av din siste lønnsslipp.

Noen av forbrukslånene har krav om minsteinntekt på rundt 120.000 til 250.000 kroner. Hvis du er selvstendig næringsdrivende, bør du helst ha vært det i ett år.

Alder - 50 år best

Din fødselsdato kan hindre deg i å få lån, til tross for at du har evne og vilje til å betale det tilbake. Selv om du har lov til å ta opp lån fra du er 18 år, så stiller de fleste bankene krav om at du minst er 21-23 år.

Jo eldre, jo tryggere betaler er du. Dette skyldes at unge faktisk er noe dårligere betalere. Du er mest attraktiv for bankene når du er rundt 50 år.

Søk med noen andre

Hvis din kredittverdighet er lav, så får du en høy rente fordi banken mener at de tar en høy risiko når de innvilger deg lånet. Da kan du enten prøve å gjøre noe med din kredittverdighet, som for eksempel å få en stabil jobb, redusere gjelden din og få ryddet opp i ubetalte regninger. Men dette tar tid, så en annen løsning kan være å få en medsøker på forbrukslånet. Da stiller dere solidarisk til ansvar for gjelden.

Fordi dere begge blir kredittvurdert, så kan renten bli betydelig lavere. Dette forutsetter at medsøker har høyere kredittverdighet enn hovedsøker.

Ulempen er at banken da kan gå etter din medsøker hvis du ikke betaler lånet. Du bør derfor være sikker på at du kan håndtere lånet, ellers kan du sette andre i en vanskelig økonomisk situasjon.

Sammenlign flere forbrukslån

Det er altså stor forskjell på hva slags rente den enkelte bank gir til sine kunder, men det er også stor forskjell mellom bankene. Dette skyldes at bankene vurderer risiko forskjellig. Dessuten er noen banker rett og slett dyrere enn andre. Du bør derfor sammenligne tilbud fra flere banker.

Det er viktig å se på totalkostnaden ved lånet når du sammenligner lån, ikke bare nominell rente. Flere forbrukslån har både termin- og etableringsgebyr.

Effektiv rente er din beste ledestjerne for den den viser alle kostnadene ved lånet. Bankene er pliktige til å opplyse om effektiv rente, selv om mange forsøker å skjule den fordi nominell rente er lavere.

Send inn flest mulig søknader

En god start for å finne ditt refinansieringslån er Forbrukerrådets Finansportalen, som rangerer forbrukslån i Norge etter effektiv rente. Det er imidlertid viktig å være klar over at den effektive renten som blir listet der, er basert på den renten som flest lånekunder får innvilget.

Du kan imidlertid få en høyere eller lavere rente når du sender inn din søknad. Det er derfor viktig å sende inn flest mulig søknader, slik at du kan sammenligne reelle tilbud.

Når du skal refinansiere dyr kredittkortgjeld og andre smålån til ett forbrukslån, så gjelder det å få så gode vilkår som mulig. Men vilkårene på forbrukslån varierer mye, både innad i banker og mellom banker. Da gjelder det å både øke din kredittverdighet mest mulig, slik at bankene ikke ser på deg som en risiko-kunde. Samtidig som det lønner seg å sammenligne tilbudene fra flere banker.

Eff. Rente 16,24%, 65.000,- O/5 år, etabl. Geb. 900,- Totalt: 93.068,-

Redaksjonen i Arbeidets Rett har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet