Hva slags utvikling ønsker vi på Tronfjell?

Av
DEL

MeningerI Alvdals kommuneplan er alt areal øst for Glåma definert som utviklingsområde for bygda, mens alt areal vest for Glåma skal bevares og vernes i størst mulig grad for videre utbygging. Med tanke på de til dels store, urørte naturområdene i Alvdal Vestfjell, hvor deler av den siste fjellvillreinstammen i Europa holder til og som Norge har et internasjonalt forvaltningsansvar for, har dette vært en klok beslutning. Det er tross alt naturen som er vårt eksistensgrunnlag, og behovet for tilnærmet urørt natur med dens stillhet og harmoni, vil bare bli større og større i fremtiden.

Men samfunnet trenger også utviklingsmuligheter, og i Alvdal er altså dette blitt ledet mot alt areal øst for Glåma, og Tron-området er blitt spesielt utpekt som et satsningsområde for kommunen. Med tanke på Fredsuniversitetet, som sammen med hyttebygging og hangglidere var de eneste aktuelle aktørene den gangen disse planene ble formulert, er dette vel og bra. Det representerer hovedsakelig langsiktig tenkning med varige verdier. Men i den senere tiden er det plutselig blitt et stort press

på Tron med flere aktører inne i bildet. At det nå reguleres for utkikksplass med tilhørende turstier og rampe for hangglidere på toppen, er greit nok. Men kommunen bør stoppe opp nå og ta en pust i bakken, og tenke litt nærmere over hva slags utvikling man ønsker.

Er alt bra bare det generer penger eller at bygda blir satt på det berømte "kartet"? Er strategien kun at bare folk utenfra tilbringer litt mer tid i bygda slik at de legger igjen mer penger, så er alt bra? Og er omtrent alt av sirkustilbud til både lokale og tilreisende helt greit innenfor disse rammene? Selv om hele Østkjølen i Alvdal er avsatt til utvikling, bør det ikke bety at det er fritt fram for hva som helst. Det bør være en veloverveid og styrt utvikling hvor man tar de nødvendige hensyn både til mennesker og natur, for vi ønsker vel ikke helt byutvikling?

I disse tider, på nasjonalt og internasjonalt nivå, har våre skolebarn begynt å streike og protestere fordi de synes at vi voksne har gått altfor langt - at vi er korttenkte og ansvarsløse. Når våre barn ønsker å ta utviklingen i egne hender, da er det på tide at vi voksne våkner opp fra vår komfortable søvn med flyktige drømmer om stadig mer penger, "velstand" og underholdning for enhver pris.

Dessverre har naturen ingen egenverdi. Og derfor arbeider noen nå internasjonalt for at naturen skal få menneskerettigheter. Vår art, mennesket, er den eneste arten i historien som har satt seg selv utenfor naturens orden. Naturen har aldri vært bra nok for det såkalt siviliserte mennesket. Dette har skjedd mange ganger i historien, og det har alltid gått galt for menneskene. Men det har vært isolerte hendelser. Denne gangen er det globalt ...

Tronsvangen, Alvdal, april 2019


Artikkeltags