Et par filosofiske spørsmål

Av
DEL

MeningerTil å begynne med gikk vi i skjørtene på Moder jord, og høstet av det naturen hadde å by på. Vi flakket omkring og samlet frukt og bær, fanget fisk og jaktet på dyr med klubbe. I konkurranse med andre ville dyr og planter, måtte vi klare oss så godt vi kunne med de instinktene vi hadde. Men så kom evolusjonen opp med et nytt kort til oss for knapt én million år siden, som gjorde at vi ble mer bevisste på oss selv og hva som foregikk rundt oss. Og for omlag sytti tusen år siden begynte vi å omsette våre evner i praksis, okkupere landområder, og fortrengte andre arter. For 20- tusen år siden begynte vi å dyrke jorden og holde husdyr.

For fem tusen år siden ble vi mer og mer nysgjerrige på vår egen tilværelse. Vi begynte å lure på hvor vi kom fra, og antok at det måtte stå en skapende makt bakom alt. Det ga næring til mange fantasifulle forestillinger om både guder og demoner, og det ble vanlig å ofre og be til gudene. Senere kom de mer ideologiske religionene, som fikk så stor innvirkning på samfunnsliv og kultur over hele verden. Det hører også med til historien, at siden vi skilte oss så markant ut fra alle de andre dyrene i «arken», så måtte Gud ha skapt oss mennesker i sitt bilde.

Det ble derfor en kraftig nedtur, da to engelske forskere på midten av 1800- tallet fant ut at vi stammet fra apene. Ja, skuffelsen var så stor at mange fortsatt nekter å tro at det er sant. Blant dem er verdens største menighet, Den katolske kirke, med sine 1.2 milliarder medlemmer. De nekter å oppgi troen på Gud og djevelen, og mener i fullt alvor, at paven er innsatt av Gud. Hva en slik fanatisme og religiøs påvirkningskraft har å bety for menneskehetens framtid, er et stort spørsmål, all den tid slike holdninger strider mot all sunn fornuft.

Ifølge vitenskapen skal livet på jorden ha oppstått for 3,8 milliarder år siden ved at noen celler begynte å dele seg og den evolusjonære kraften begynte å virke. Hva som gjorde at prosessen kom i gang er ukjent, men alt biologisk liv på jorden skal visstnok stammer fra disse urcellene.

Ser vi tilbake på vår egen historie, så er det lite ved den som vitner om paradisiske tilstander på jorden. Snarere er det den evige kampen for tilværelsen som gjør seg gjeldende og preger livene våre. Noe av det mest bisarre og ubehagelige, er at vi mennesker til stadighet «ryker i tottene» på hverandre, og at vi synes å være ute av stand til å leve i fred og fordragelighet. Slåsskamper, krig og terrorhandlinger har til alle tider vært en del av vår virkelighet, og dagens tilstand er ikke noe unntak. Dette til tross for at vi nå lever i en rasjonell og kunnskapsrik verden hvor det ikke er mangel på ressurser. Hvorfor er det slik?




Artikkeltags