– Norsk matproduksjon på norske ressurser

Av
DEL

MeningerKlimaendringene er et faktum. – Vi må øke norsk matproduksjon på våre naturgitte ressurser. Det vil si enda mer bruk av gras og beiteressurser og større produksjon av planteprodukter direkte til folk der det er mulig. – Jordbruket må redusere klimagassutslippene og vi skal ta vår del, sa Kjersti Hoff i sin første tale til landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

En stadig større del av tilskuddene går nå til store bruk som egentlig skulle hentet mesteparten av sine inntekter fra markedet ved å utnytte stordriftsfordelene. Dette er faktisk et omdømmeproblem for jordbruket! For NBS vil det over tid være helt umulig å være med på dette!

NBS hadde klare krav i årets jordbruksforhandlinger om hva vi mente måtte til for å opprettholde et jordbruk basert på norske ressurser. -Vi hadde forslag på tak i husdyrproduksjon og differensiering av satser for korn og grøntproduksjon. Vi hadde tak for korn og grønnsaksproduksjon og vi ønska en småskala satsing på grønnsaker frukt og bær. Vi hadde fokus på produksjonsmåte og prioriterte mye til beitetilskudd på inn- og utmark. Hele mjølkepolitikken må tas opp i jordbruksforhandlingene i 2020; kvotetak og børssituasjonen rir jordbruket både når det gjelder leie, kjøp og salg, sa Hoff.

Regjeringen med sitt flertall på Stortinget har vedtatt å avvikle ei hel næring etter en politisk hestehandel. Det er 200 familiedrevne pelsdyrgarder som nå får yrkesforbud! – Da forventer vi full erstatning! Noe annet er bare skammelig og det vil ikke stå seg i historiebøkene!

Regjeringens forslag til endring i rovviltforvaltningen er den mest omfattende siden Stortinget vedtok rovviltforliket i 2004, og vil føre til en sterk sentralisering av makt. I Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt høringssvar ble det gitt klar melding på flere områder, blant annet støtta NBS ikke forslaget om å redusere antall rovviltregioner fra åtte til fire eller fem, NBS støtta ikke forslaget om opprettelsen av rovviltklagenemnda. NBS støtta heller ikke forslaget om å endre nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven.

Matproduksjonen verden rundt trenger en ny retning: Vårt overforbruk, tap av biologisk mangfold, tap av jord, utarming av naturressursgrunnlaget osv. Slik matpolitikken har utvikla seg de siste 60 årene er ikke bærekraftig inn i framtida.

Vi må se framover – vi må være offensive og nytenkende, avsluttet Kjersti Hoff i sin tale til landsmøtet!

Artikkeltags