En bærekraftig ulveforvaltning

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er bred enighet i Stortinget og hos det norske folk om at vi skal ha ulv i norsk natur. Dette er noe vi også har forpliktet oss til etter Bernkonvensjonen og i naturmangfoldoven. I Jeløyaerklæringen er Regjeringen også enige om at vi skal sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn.

Ulven i Norge er del av en felles sør-skandinavisk bestand. Norge og Sverige har både et felles og et selvstendig ansvar for å ta vare på ulven. Dette betyr at vi skal ta vare på deler av ulvebestanden innenfor Norges grenser.

Den sør-skandinaviske ulvebestanden er svært innavlet, og ulvene er jevnt over like tett beslektet som helsøsken. Dette er en alvorlig trussel mot bestandens overlevelse, og for å hindre dette er vi avhengige av at finsk-russiske ulver jevnlig kommer inn med nye gener. Slike innvandrere samt deres førstegenerasjons avkom er genetisk verdifulle, og det er viktig at vi så langt det er mulig unngår at disse blir felt.

Noen stiller spørsmål ved hvorfor Norge skal ta vare på russisk ulv, og viser til at den opprinnelige norske ulvestammen ble utryddet. Genetiske sammenhenger på tvers av landegrenser er imidlertid helt vanlig for et stort antall arter. Inn- og utvandring av ulv mellom Norge og naboland var også tilfelle i tidligere tider, og er ikke noe nytt fenomen. Det kan ikke være slik at man bare skal ivareta de arter som har en særegen genetikk innenfor landets grenser. I så tilfelle ville det være svært få arter vi skulle ta vare på. Det er heller ikke i tråd med verken de internasjonale avtalene Norge har sluttet seg til eller norsk lovverk.

Samtidig som vi skal ta vare på ulvebestanden arbeider vi kontinuerlig for at skadene på beitedyr skal være minst mulig. Dette er utfordrende, ikke minst fordi unge ulver som leter etter en partner og egnet sted å bo kan vandre over store avstander. Disse vandringene skjer i hovedsak i sommerhalvåret og gjør det ekstra krevende å forebygge at ulv gjør skade på sau som slippes fritt på utmarksbeite. At de aller fleste ulvene på vandring utenfor norsk ulvesone kommer fra Sverige gjør i tillegg at felling av ulv i Norge har en begrenset forebyggende effekt mot ulveskader på sau.

Jeg har stor forståelse for den vanskelige situasjonen sauebønder står i når ulv tar sau og lam. Det er likevel en virkelighet vi er nødt til å forholde oss til så lenge vi har sau på fritt utmarksbeite og samtidig skal ta vare på ulv i Skandinavia. Men beredskapen er svært høy for at tapene skal være så små som mulig, og mange av de tiltakene som har vært etterspurt er fulgt opp. For eksempel er det åpnet for nye jaktmetoder, det gis mer penger enn før til skadefellingslag og søknader om skadefelling behandles ofte på under en time. Likevel er det fortsatt slik at ulv i noen tilfeller gjør stor skade, og derfor har vi et godt system for de som rammes og gode erstatningsordninger for å kompensere for tapene.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags