150 ordførere har skrevet et omtrent likelydende brev til statsministeren. De krever at rovdyrforvaltningen må skjerpes, noe som i seg selv er fullstendig legitimt. Men ordførerne er knapt kommet i gang før de sporer av med henvisninger til vedtak og lovverk som de ikke har dekning for. Etterlatt inntrykk blir en skremmende oppvisning i hvor langt ledende lokalpolitikere er villig til å gå i retning av å villede opinion og myndigheter.

I fellesbrevet krever ordførerne at statsministeren må «… sørge for at Stortingets rovdyrforlik følges opp slik det er vedtatt!» For å sannsynliggjøre at praksis er i strid med dette vedtaket, gir ordførerne til beste en fortolkning som kan synes mer tilpasset egen ønsketenking enn vedtakets faktiske innhold. I ordførernes utlegning heter det at beitedyr skal prioriteres foran rovdyr i prioriterte beiteområder. Derfor må forvaltningen instrueres til å bli «tydeligere i soneforvaltningen», slik at man «unngår rovdyr» i beiteprioriterte områder.

Men det finnes ikke dekning i forliket for at rovdyr skal «unngås» utenfor rovdyrprioriterte områder. Ganske enkelt fordi det ikke står noe slikt i Stortingsvedtaket. I rovdyrprioriterte områder er rovdyr innvilget en begrenset grad av tillatelse til å sette unger til verden. De er foreløpig ikke nektet generell oppholdstillatelse andre steder. Stortinget har derimot sagt at terskelen skal være lavere for å kunne skyte «rovdyr som gjør skade» i beiteprioriterte områder, og det er noe ganske annet.

I brevet står det også: «En forsvarlig rovdyrpolitikk tilsier at bjørn som beveger seg inn på et beiteprioritert område tas ut før skade oppstår». For å si det forsiktig: Dette ville være en vilt uansvarlig rovdyrpolitikk. Meningen med rovdyrforliket er ikke å lukke smågrupper med rovdyr inne i sterkt begrensede enklaver. Hvis rovdyr ikke skal kunne bevege seg også mellom rovdyrprioriterte områder, vil konsekvensen være å sette innavl i system, og det på høygir. Ikke mye forsvarlig hva enten man kaller det rovdyr- eller beitepolitikk.

Et tredje eksempel der ordførernes formuleringer ber om å bli korrigert: «Når tillatelse til skadefelling er gitt, er det myndighetenes ansvar å avlive dette dyret raskt. Forvaltning betyr ikke bare å bevare, men også å ta ut de dyrene som er bestemt skal avlives».

Ordførerne hopper over et svært sentralt premiss. Rødlistestatus som følge av ytterst sårbare bestander, gjør at de fire store rovdyrene våre er fredet, over hele landet. Dette er utgangspunktet for forvaltningen. Ikke nedskyting på autopilot. "Bevaring" forutsetter at de forvaltes på en bærekraftig måte. Det betyr også at bestandsmålene skal nås. Men bjørnebestanden som ordførerne nå i praksis vil avfrede utenfor yngleområdene, har i årevis ligget på halvparten av målet på 13 kull. Det kan jo da se ut som om ordførernes bekymringer er omtrent like selektive som de er inkonsekvente.

Det er da heller ikke slik at et rovdyr skal avlives for enhver pris, selv om det beveger seg utenfor rovdyrprioritert sone, og det gis fellingstillatelse. Tillatelsen er en tidsbegrenset tillatelse til å skyte dyret innenfor et angitt område. Hvis rovdyret slutter å ta sau eller rein, får man som regel ikke ny tillatelse når tidsfristen går ut. Igjen: Det er ikke slik at rovdyr skal "unngås" utenfor tillatte yngleområder, og være fritt vilt i det øyeblikk de setter labben utenfor. Vi snakker om fredede dyr, selv om fredning på norsk kan arte seg ganske kuriøst sett utenfra.

Når ordførerne også mener at rovdyrsituasjonen svekker selvforsyningsgraden vår, drar de enda et kort de får problemer med å dokumentere. Det er flere sauer på beite enn noensinne, langt de fleste beiter på arealer uten rovdyr og andelen tatt av rovdyr er forsvinnende liten. Ett tusen tonn med sauekjøtt skal nå brukes til minkfor … Det som truer sauenæringen er jordbrukspolitikken generelt og den alt for lave kiloprisen på sau spesielt. Ikke rovdyr. Naturvernforbundet har nå også sendt brev til statsministeren. Her kritiserer vi ordførerbrevet der vi mener ordførerne demonstrerer mangelfull kunnskap både om rovdyrforliket, gjeldende lovverk og oppfatning av hva som er ansvarlig rovdyrpolitikk.