Rovviltforvaltningen følger ikke opp rovviltforliket

Av
DEL

MeningerStatssekretær Atle Hamar påstår i et leserinnlegg i Arbeidets Rett 31. august at rovviltforvaltningen følger opp rovviltforliket. Etter min vurdering er denne påstanden langt unna den hele og fulle sannhet, fordi forvaltningsmyndighetene har latt ulvebestanden få vokse til minst det dobbelte av det Stortinget vedtok i sitt rovviltforlik fra 2016. Dette vedtaket uttrykte klart og tydelig at det skulle være 4 – 6 ynglinger per år. Rimelig sikre registreringer gjort de siste par årene, dokumenterer 8 – 10 ynglinger i året og at ulvestammen nå med stor sannsynlighet nærmer seg et antall på ca 150 dyr. Fortsetter nåværende rovviltforvaltning, vil bestanden øke dramatisk og komme helt ut av kontroll. Som en følge av det vil folk i rovdyrutsatte områder få sin livskvalitet sterkt redusert. Punktet i Naturmangfoldloven om hensyn til viktige samfunnsinteresser, samt helse og trivsel må komme inn med full tyngde i de fremtidige vurderingene av fellingskvoter. Dersom regjeringen med klima – og miljøminister Ola Elvestuen i spissen hadde hatt som ambisjon å følge opp rovviltforliket, ville de ha måttet legge forholdene bedre til rette for å redusere ulvebestanden til et tålelig nivå som folk i ulveområdene kan leve med. Det har de så langt ikke gjort. I stedet for å ta direkte stilling til et bestandsnivå som nå ser ut til å ha kommet ut av kontroll, prøver de seg med ulike finurlige juridiske spill og bortforklaringer. Elvestuen trekker stadig fram Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen som han mener ikke tillater å ta ut et større antall ulv enn det som har vært gjort til nå. At nevnte lov og konvensjon ikke åpner for en større reduksjon av bestanden, er ikke riktig. Argumentet om fare for innavl blir også flittig brukt av departement og direktorat, og de mener derfor at ulvebestanden om nødvendig må økes betydelig for å sørge for en jevn og sikker tilførsel av friske gener. I klartekst betyr dette at de vil tillate ulvebestanden å fortsette å vokse. Et slikt syn på forvaltningen gjør det ikke mulig å følge opp rovviltforliket som Atle Hamar så selvsikkert påstår at forvaltningen gjør. I nevnte leserinnlegg hevder Atle Hamar at Arbeidets Rett i sin leder av 27. august fremsetter en del tolkninger av rovviltforliket som ikke er riktige. Med andre ord, han mener Arbeidets Rett feiltolker rovviltforliket! En ganske så arrogant påstand som han forsøker å underbygge med argumenter som til dels er irrelevante for det saken egentlig handler om. Han sier blant annet at det ikke er noe vilkår i rovviltforliket for at det ikke kan finnes rovvilt innenfor beiteprioriterte områder. Og han sier videre at det ikke er brudd med intensjonene i rovviltforliket at det blir påvist tap av beitedyr til rovvilt i beiteprioriterte områder. Selvfølgelig er dette riktig. Men med disse argumentene og annet utenomsnakk som finnes i innlegget hans, prøver han å unngå å ta stilling til det som er den egentlige årsaken til rovdyrproblematikken, nemlig at ulvebestanden ligger langt over det vedtatte bestandsmålet og at det økende antallet ulv nå skaper uakseptable problemer og påkjenninger for mange. De som feiltolker rovviltforliket, er ikke Arbeidets Rett, men forvaltningen som skruppelløst gjør det med viten og vilje!

Hva vil skje dersom sauenæringen forsvinner i Nord – Østerdal? Den raskt voksende ulvestammen vil trenge stadig mer mat. Når det etter hvert blir for lite med hjortevilt til ulven, hva skal den spise da? Det er vel ikke helt usannsynlig at de neste som kan bli rammet av ulvens herjinger, er de som driver med storfehold. Aner forvaltningsmyndighetene hvilke konsekvenser dette kan få for det totale næringslivet og bosettingen ute i distriktene?

Ønsker de at Østerdalen og andre distriktsområder i landet skal bli like forlatte og folketomme som for eksempel Jämtland og Herjedalen i Sverige?

Tørkesommeren i år bør være et skikkelig varsko om hva vi kan ha i vente. Klimaforskerne mener at ekstremvær vil bli mønsteret i årene som kommer. Hyppigere innslag av varmere og tørrere somrer kan føre til ødelagte avlinger og formangel i et langt større omfang enn det vi har vært vitne til i sommer. Matproduksjonen vil kunne bli satt i fare, og da vil utmarksressursene uunngåelig måtte tas i bruk for alt de er verdt. I en slik situasjon kan ikke et høyt antall rovdyr lenger få regjere nærmest fritt i utmarka.

Knut Dammen

Artikkeltags