Snøscooter til glede og forakt

Snøscooter, bildet er kun illustrerende for saken

Snøscooter, bildet er kun illustrerende for saken Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerI «Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» er det brukt ikke mindre enn seks A4-sider på merknader til paragraf 4a i motorferdselsloven. Det er denne paragrafen som åpner opp for løyper for «fornøyelseskjøring», som det står i forskriften.

Den som skal kjøre snøscooter lovlig, må virkelig sette av tid til å gå gjennom de lovene, forskriftene og rundskrivene som regulerer kjøreturen. Dette detaljerte lovverket er blitt særskilt aktuelt etter at det ble åpnet for kommunale scooterløyper.

Nå er det sendt ut på høring et forslag til «Kommunal forskrift i Holtålen kommune om rekreasjonsløyper med snøskuter». Den aktuelle løypa benevnes som Gauldalsløypa og går fra Ålen sentrum via Tverråbakkan/Målåsetret til Øvlingan, der den møter ei tilsvarende løype fra Stuggudalen.

I saksframlegget fra Holtålen kommune heter det: «en av målsettingene for etableringen av snøscootertraseer, er at dispensasjonspraksisen i kommunen kan reduseres i stor grad. For Gauldalsløypa er det i perioden 2014/17 gitt 120 dispensasjoner». Jeg for min del vil tro det blir tvert i mot.

Ei scooterløype som foreslått etter loven og forskriften gir ikke grunnlag for større avvik fra midtlinjen på traseen enn 30 meter for pause/rasting. Disse meterne fra løypa må i tillegg kjøres i rett vinkel. Det står spesielt nevnt at det ikke er lov til å kjøre ut 30 meter parallelt med løypa. Og om det er 100 meter fra løypa bort til hytta/setra, må du gå. Ei scooterløype er for å kjøre fra parkeringsplass til parkeringsplass – evnt snu midt i løypa for å kjøre tilbake. Det gis ingen åpning i forskriften om dispensasjoner fra dette. Dispensasjonskjøring er derimot hjemlet i den nasjonale forskriften.

Den føreren som bare har til hensikt å kjøre scooter fra parkeringsplass til hytte/seter, skal fortsatt kunne søke vederlagsfritt om det – akkurat som i dag. Vedkommende skal da heller ikke betale for å kjøre etter samme traseen som er blitt scooterløype. Ettersom denne traseen i loven er definert som utmark, går den inn under allemannsretten og gir ingen eksklusiv rett til scooterkjøring. Det vil si at alle som vil og tør gå på beina, sykle med fatbike, kjøre hest/hundespann eller gå på ski, også kan bruke dette arealet.

Gauldalsløypa vil gå gjennom en seterdal hvor det er blitt setret i uminnelige tider. Men det er først i de seinere årene at hyttene/setrene er blitt mye brukt vinterstid. Mange av husene er satt i stand slik at de fort kan bli komfortable også for ei helg midtvinters. I dag er det enkelt å ringe hytta/setra varm med propangassanlegg, og enkelt å skaffe strøm til belysning og radio/TV med solcelleanlegg og en kraftpakke med batteri.

Mange av hyttene/setrene ligger 10-20 km unna brøytet bilveg. Uten bruk av snøscooter vil de bli lite brukt vinterstid. De fleste ligger innenfor kravet i den nasjonale forskriften om 2,5 km avstand for å få dispensasjon. I dag er det altså 120 dispensasjoner for dette området. Det er naturligvis ikke gitt å spå om hvor mange av disse som vil kjøpe lisens for å kjøre fram og tilbake på en scootertrasé det ikke er lov å kjøre av fra. Noen vil kanskje kjøre for kjøringens skyld. Noen vil kanskje kjøre nesten til Væktarstua eller nesten til butikken/bensinstasjonen på Stuggudalen. I følge Forskrift om kommunalt løypenett i Tydal (som nå er norsk lov og finnes på www.lovdata.no) ligger både Væktarstua og butikken for langt fra traseen til at det er lov til å kjøre helt frem.

Vi som sogner til Riastvegen vet hvordan det er vinterstid i dag. Jeg vil påstå at det går pent for seg. Holtålen turforening preparerer skiløype sju kilometer fra Målåsetret til Hovsbua på den ene siden av vegen mens de som kjører scooter på dispensasjon bruker den andre delen av vegen. Til tross for noen utskudd (slike som kjører så fort at de ikke har helt kontroll med scooteren og må bruke hele vegbredden), synes jeg scooterførere og skiløpere respekterer hverandre godt og opptrer hensynsfullt mot hverandre. Ingen kan heller påstå at trafikken gjennom vinteren er spesielt stor – med unntak av i påskeuka. Heller ikke da hører jeg noen klage.

Med scootertrasé blir det ikke plass til oppkjørte skispor på Riastvegen lenger. I forslaget til forskrift for Gauldalsløypa, paragraf 6 «Løypebredde», står det at «Selve løypetrassen utgjør inntil 5m, kombinert med skispor på en side kan traseen være inntil 8m». Da blir Riastvegen for smal til å opprettholde den årelange praksisen med skispor satt av løypemaskin og scootertrasé side om side.

Om resultatet av prosessen med å anlegge scooterløyper i Holtålen i henhold til lover og forskrifter blir slik eller slik, håper jeg resultatet blir respektert som et demokratisk fattet vedtak. Men husk at det som gjør snøscooterkjøring så vanskelig i manges øyne, er verken SNO eller politiet. De gjør bare jobben sin. Nåløyet er motorferdselsloven, og den er det Stortinget som vedtar. Skal noe forandres, må det altså skje gjennom politisk arbeid. Det andre hinderet er den omfattende tullkjøringen som foregår i bygda i dag. Den gjør det vanskelig for mange å tro at disse elementene vil holde seg mer i skinnet med scooterløype. Det hjelper nok lite at Holtålen snøskuterklubb har følgende oppfordring: «Alle som bruker løypenettet må avstå fra egne utvidede tolkninger av regler man synes er upraktiske».

For det er det som har skjedd både i Selbu og Tydal, i følge avisa Selbyggen. Der har for mange nå i påska tenkt at «det kan da ikke være så farlig» - og irritert både hyttefoolk og fastboende med ulovlig kjøring til og fra scootertraseen.

Våre forfedre hadde allerede for mange hundre år siden skjønt noe viktig, oppsummert i Magnus Lagabøters berømte utsagn på 1200-tallet: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». Det er kanskje best om det fortsatt blir slik.

Artikkeltags