Handel- og sentrumsutvikling i Alvdal

Steia er et flott, levende, kompakt historisk sentrum, mener artikkelforfatteren. Her fra Sommertoget i fjor sommer.

Steia er et flott, levende, kompakt historisk sentrum, mener artikkelforfatteren. Her fra Sommertoget i fjor sommer. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Som byplanlegger med over 25 års praksis fra by- og tettstedsutvikling, blir jeg veldig forundra over hvor sterk troa på at dagligvare på Steimosletta er vegen å gå.

DEL

KronikkI Alvdal er kommuneplanens samfunnsdel ute på høring. Debatten går på dagligvare eller ikke på Steimosletta. Argumentene for dagligvare på sletta er næringsutvikling, viktigheten av å beholde prix i kommunen og at det «endelig» må skje noe på sletta.

Argumentene mot dagligvare er langt flere: Næringsutvikling, samordnet areal- og transportplanlegging, bosettingsmønster, folkehelse og ta vare på om et godt fungerende sentrum.

Som byplanlegger med over 25 års praksis fra by- og tettstedsutvikling, blir jeg veldig forundra over hvor sterk troa på at dagligvare på Steimosletta er vegen å gå. Tilsvarende etableringer rundt omkring i Norge har vist at ekstern handel svekker sentrum. Det er vanskelig å se hvorfor det skal være annerledes i Alvdal.

I argumentasjonen snakkes det svært høyt om arbeidsplasser og investering. Men hvor er fakta? Hvor mange nye arbeidsplasser er det egentlig snakk om? Butikken flyttes fra Steia og den lokale kaka blir ikke større. Og noe av motivet med nye lokaler er vel å få en mer effektiv butikk, altså større omsetning per ansatt.

Hvor stor del av gjennomgangstrafikken vil egentlig stoppe og handle dagligvarer i Alvdal? De fleste kjører Østerdalen fordi det er raskt. Og for de som ønsker å ta en stopp i Alvdal så er det mange gode tilbud, bensinstasjoner, serveringssteder, gårdshandel på Søberg , Aukrustsenteret – og Steia. En prix dagligvarebutikk tror jeg ikke folk flest vil ta seg bryet med å stoppe for. Maten kjøper i hvert fall jeg når jeg nærmer meg ankomst, ikke midt i mellom.

Det er forståelig at politikerne lytter når Coop ønsker seg nye lokaler. Coop har kjøpt tomt som ikke er godkjent for dagligvarer, tatt sjansen på at de får omregulering og presser på. Nå også sammen med en annen stor eiendomsutvikler og kjendis. Det er lett å la seg rive med, tro at mulighetene som forespeiles vil realiseres, og bli redd for hva som skjer hvis en ikke hiver seg på. Det er blitt ukult å rope varsku.

Debatten rundt temaet har til tider vært frisk. I saksframlegget til høringsutkastet står det at motsetningene i bygda hemmer utvikling og fører til dårlig omdømme. At den som roper høyest skal få viljen sin – og dermed åpne opp for dagligvare på Steimosletta – er virkelig ikke noen farbar veg. Konsekvensene av det er langt større enn en debatt som raser. Med et tydelig vedtak, uansett hvilken retning, kan kommunestyret legge debatten død.

Argumentet med at nå må det «endelig» skje noe på Steimosletta er litt i samme gata. Vi må gjøre det som er best for bygda, ikke noe krampaktig for å få i gang utvikling for enhver pris.

I forslaget til kommuneplanens samfunnsdel er det satt opp to målsettinger: Det gode liv og bærekraftig utvikling. Blant strategiene er å styrke Steia som sentrumsområde og at Alvdal skal ha god folkehelse.

Steia er et flott, levende, kompakt historisk sentrum. Dyktige kjøpmenn, godt vareutvalg, kafe, pub, kirke og kommunale tjenester. Det er jernbane og buss og hotell. Nå på våren sykler barna rundt, en treffer alltid noen kjente på farten og «nabokjerringa» på tur til butikken følger med. Og en kan slå seg ned på en benk og være en del av et større fellesskap. Dette er de virkelig gode kvalitetene ved et fungerende sentrum og ikke noe en kan bygge seg fram til med ekstern handel.

Det er mange som bor på og ved Steia, og det er store tomtereserver. Framtidas bosatte får kort avstand til sentrum og til barne- og ungdomsskole. Kvaliteter som dagens unge verdsetter, og kanskje tunga på vektskåla for å bosette seg i Alvdal.  

En stor utfordring i dagens samfunn er mangel på fysisk aktivitet. Den enkelte har selv ansvar for å bevege seg, men storsamfunnet må tilrettelegge. For eksempel ved at noe av hverdagstransporten kan gjøres for egen maskin. Med et levende sentrum kan folk gå eller sykle til butikken, kafeen eller puben. Disse kvalitetene er svært viktige i alle samfunn, også et bilbasert som Alvdal. De unge får større frihet, eldre kan bo lenger i bygda, andre uten førerkort kan klare seg mest mulig sjøl.

Det er motstridende oppfatninger om hva som er rett veg å gå framover. En ting er i hvert fall sikkert, dagligvare på Steimosletta har store konsekvenser for handelen og handelsmønsteret i Alvdal. Med erfaring fra tilsvarende grep rundt omkring i landet er det lett å peke på farene for Steia ved å åpne opp. Alvdal er en liten plass og det er ikke nok folk til å ha to sentre. Denne usikkerheten bør tas på alvor, og en bør stoppe opp og vurdere om en virkelig vil legge et godt fungerende sentrum inn i potten for å få til en utvikling langs Steimosletta. Med så stor usikkerhet og så store konsekvenser for Alvdalssamfunnet er det ikke riktig å ta sjansen.

Dr.ing. Kathrine Strømmen, byplanlegger og Alvdalsentusiast
Tidligere Kommuneplanlegger Trondheim kommune og Førsteamanuensis ved Institutt for byforming og planlegging, NTNU.

Artikkeltags