Føler seg misbrukt, krenket og herjet med

- Dette syns jeg VG skal gi seg på. Det er ut over enhver rimelig tvil dokumentert at kommunen aldri hadde intensjoner om å tjene penger på PU-diagnoser hverken hos Holøyen-brødrene eller de fem andre som fikk PU-diagnoser i forbindelse med PU-registreringene i 2013/2014, skriver sjefredaktør Magne Storedal i Romerikes Blad. Foto: Faksimile: VG/Foto: Morten Haugseggen

- Dette syns jeg VG skal gi seg på. Det er ut over enhver rimelig tvil dokumentert at kommunen aldri hadde intensjoner om å tjene penger på PU-diagnoser hverken hos Holøyen-brødrene eller de fem andre som fikk PU-diagnoser i forbindelse med PU-registreringene i 2013/2014, skriver sjefredaktør Magne Storedal i Romerikes Blad. Foto: Faksimile: VG/Foto: Morten Haugseggen

Av

I kjølvannet av den såkalte Tolga-saken er det ikke bare brødrene Holøyen som har grunn til å føle seg misbrukt, krenket og herjet med.

DEL

Magne Storedal:Hjelpeapparatet rundt brødrene, politikere på Tolga, sentraladministrasjonen i kommunen og bygdefolket gjør det samme. 1. april i år var det registret 1549 innbyggere i Tolga.

LES OGSÅ: Lederen for kontrollutvalget i Tolga: – VG har misbrukt de tre brødrene

La det være helt klart: Oppnevnelsen av verger for de tre brødrene skulle skjedd etter såkalt informert samtykke. At de hverken ble spurt eller informert om de ønsket verge, er selvfølgelig ikke akseptabelt. Det er meget betimelig at VG ikke bare avslørte at det skjedde med de tre brødrene, men kan være tilfelle i en lang rekke andre oppnevnelser av verger. Nå foretar Statens sivilrettsforvaltning en gjennomgang av 18.000 vergemål i Norge, for å undersøke hvor mange av dem som er frivillige.

Magne Storedal er sjefredaktør i Romerikes Blad og reportasjeleder i samarbeidsprosjektet Dokument Tolga av Arbeidets Rett, Østlendingen, Romerike Blad og Nettavisen Foto: Romerikes Blad

Magne Storedal er sjefredaktør i Romerikes Blad og reportasjeleder i samarbeidsprosjektet Dokument Tolga av Arbeidets Rett, Østlendingen, Romerike Blad og Nettavisen Foto: Romerikes Blad

Hva er min rolle i dette?

Jeg har vært med i det såkalte Tolga-teamet som reportasjeleder. I den forbindelse har jeg også snakket med en rekke kilder i den såkalte Tolga-saken.

VGs Tolga-dekning gir i sum leseren et klart inntrykk av at kommunen og hjelpeapparatet forsøkte å dytte på Holøyen-brødrene diagnosen psykisk utviklingshemmet (PU-diagnose) for å få urettmessige overføringer fra staten. For hver innbygger med PU-diagnose over 16 år som er mottaker av kommunale hjelpetiltak mottar norske kommuner et tilskudd (656.000 kroner i 2018).

LES OGSÅ: Tolga-saken snudd på hodet etter politiaksjon

Var melking av staten ambisjonen da sentraladministrasjonen i 2013 påbegynte jobben med å finne ut hvor mange kommunen ga tjenester til med PU-diagnose over 16 år slik loven krevde etter at revisjon hadde avdekket at dette ikke var i orden i Tolga-kommune og kommunestyret ba administrasjonen rydde opp?

Er det dekning for det VG helt klart antyder gjennom stikktittelen «kommunen fant en måte å få mer penger på» da de sprakk den såkalte Tolga-saken 6. oktober 2018?

VGs hypotese bygger på formuleringer i et budsjettnotat fra tidligere rådmann Stein Halvorsen i Tolga kommune fra 2014 og et journalnotat fra fastlege Ove I. Feragen fra desember 2013. I budsjettnotatet skrev rådmannen at Tolga kommune nettopp hadde fått kritikk for manglende oppfølging av psykisk utviklingshemmede, og manglende registrering.

Stein Halvorsen fortalte i notatet at han trodde det var mulig å gjøre ytterligere fem PU-registreringer i kommunen. Han skrev: Selv om det vil koste å gi dem tjenester, vil kommunen fortsatt gå i overskudd, før han konkluderte slik: Nettoen blir da 1.500.000 kroner. De fem nyregistreringene fra 2013 til 2014, som Halvorsen varslet i notatet, er blitt nøye gransket og funnet i orden. Ingen av dem gjaldt Holøyen-brødrene. To Holøyen-brødre ble innrapportert med krav om refusjon til Helsedirektoratet med feilaktige PU-diagnoser fordi kommunen mistolket en overskrift i journalene deres fra 2010. Det regjeringsoppnevnte utvalget som gransket Tolga-saken sier at denne kravet om refusjon skyldes en forståelig misforståelse.

LES OGSÅ: Flere bekymringsmeldinger ledet til vergemål: Derfor slo kommunen alarm

Fastlege Ove I. Feragen skrev følgende i Arvid Holøyens journal i desember 2013.

«… det er fra Tolga kommune etterspurt diagnoser hos Arvid.Man etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingshemmingsdiagnose som vel gir mer inntekter til kommunen».

Selvfølgelig bør sporene i disse to dokumentene anspore gravende journalister til å sjekke nærmere hvorvidt kommunen aktivt jobbet for å få PU-diagnoser på Holøyen-brødrene for å få mer penger ut av det statlige refusjonssystemet enn den var berettiget til. VG hadde selvfølgelig all mulig grunn til å sjekke om kommunen bevisst utnyttet det statlige overføringssystemet.

Ga den offentlige granskingen gjennomført av Fylkesmannen Vestland, Statens helsetilsyn og Statens sivilrettsforvaltning, offentliggjort 11. februar i år, holdepunkter for et slikt bevisst forsett hos kommunen?

Utvalget fastslår følgende: Vi kan ikke ut fra dette si at kommunen bevisst har misbrukt inntektssystemet

Hva har vi som utgjorde Tolga-teamet, reportere fra Nettavisen, Østlendingen, Arbeidets Rett og Romerikes Blad, funnet ut om en slik angivelig bevisst utnyttelse av det statlige inntektssystemet?

Tidligere og nåværende rådmenn, Stein Halvorsen og Siv Stuedal Sjøvold, seniorrådgiver Kjetil Brodal i rådmannens stab, ordfører Ragnhild Aashaug og leder av Tolgas kontrollutvalg Marit Gilleberg avviser kategorisk at kommunen i forbindelse med PU-registeringene hadde noe annet mål enn å bringe PU-registeringene i orden slik at kommunen fikk refusjonene den var berettiget til.

Hadde begjæringen om oppnevnelse av verger for de tre brødrene Holøyen i juni 2016 et økonomisk bakteppe? Altså at oppnevnelsen inngikk i en masterplan om å skaffe kommunen mer inntekter fra staten?

LES OGSÅ: Tolga kommune fikk ikke for mye penger: Fikk 4,3 millioner for lite 

Absolutt ikke. Motivet for å be Fylkesmannen i Hedmark om å oppnevne verger var utelukkende begrunnet i bekymring for de tre brødrene. Bekymringen gikk på at brødrene ble økonomisk utnyttet av moren, at han som bodde hos henne ikke hadde det så bra og at en av brødrene pådro seg mye kortsiktig gjeld. Statlige overføringer var kort og godt ikke tema i denne prosessen.

- Hypotesen om at Tolga-kommune forsøkte å sko seg på Holøyen-brødrene ved å dytte på dem PU-diagnoser, burde etter mitt syn ikke vært publisert av VG. Hypotesen var svakt fundert og ble heller ikke understøttet av hverken åpne eller anonyme kilder, skriver Magne Storedal. Foto: Morten Haugseggen

- Hypotesen om at Tolga-kommune forsøkte å sko seg på Holøyen-brødrene ved å dytte på dem PU-diagnoser, burde etter mitt syn ikke vært publisert av VG. Hypotesen var svakt fundert og ble heller ikke understøttet av hverken åpne eller anonyme kilder, skriver Magne Storedal. Foto: Morten Haugseggen

Var det vanskelig å finne dokumentasjon for alt dette?

VG hevder at det det var veldig vanskelig å få ut informasjon fra Tolga-kommune. Avisen viser til at kommunen gjemte seg bak taushetsplikten Av intervjuer og VGs metoderapport framgår det at kommunikasjon mot sentraladministrasjon og hjelpeapparat i all hovedsak foregikk via telefon, SMS og e-post. Min erfaring er at det er den minst egnede kommunikasjonsformen for å komme i snakk med folk som har taushetsplikt. Hvor smidig folk med taushetsplikt forholder seg til denne plikten, varierer fra sak til sak. Tolga-teamet har opplevd kommunen som nettopp smidig i vår kontakt med dem.

Nå er det selvfølgelig en vesensforskjell på hva kommunen i dag kan si etter massiv kritikk og framleggelsen av en granskningsrapport som brakte svært mange personopplysninger om Holøyen-brødrene, enn hva de var villig til å si før saken eksploderte. Samtidig vurder jeg uansett ikke persongalleriet i den såkalte Tolga-saken som ikke spesielt vanskelige å kommunisere med. Snarere tvert imot.

Tolga-moren er en sentral kilde i VGs dekning. Avisen var da de sprakk saken, kjent med at hun er omstridt og brakte utdrag av et journalnotat fra kommunelege Karen Prytz fra et brev hun sendte til Fylkesmannen i forbindelse med oppnevnelsen av verger i juni 2016. Hun omtalte moren som en dominerende mor som vi har stor grunn til å tro utnytter sine voksne barn økonomisk». VG skriver videre at de har tatt opp begge deler – at hun er dominerende og utnytter brødrene økonomisk – med de tre brødrene. Alle tre benekter det.

VG har også spurt moren om hun utnytter sønnene og er dominerende. Hvilket hun svarer benektende på.

LES OGSÅ: Moren mener det hun blir beskyldt for aldri har skjedd

I dag er mor siktet for psykisk og fysisk mishandling av en sønn og mistenkte for det samme mot en datter. Hun er ilagt besøksforbud mot begge barna?

Uavhengig av siktelsen, mistanken og besøksforbudet. Var det vanskelig å få informasjon om alle bekymringene rundt mor inkludert at hjelpeapparatet mistenkte at hun utnyttet barna økonomisk?

Nei, det kom på bordet med en gang vi begynte å jobbe med saken.

Hva har det betydd for sakens framstilling at VG ikke hadde innsikt i kunnskapen hjelpeapparatet satt på om økonomisk utnyttelse og angivelige psykisk og fysisk mishandling mens han bodde hjemme hos mor?

Det har hatt stor innvirkning. Avisen formidlet ikke den egentlige grunnen til at det ble begjært verger for de tre Holøyen-brødrene. Oppnevnelsen hadde ikke noe med at kommunen skulle sko seg på dem. Begjæringen var ene og alene begrunnet i bekymring, omsorg og empati for de tre brødrene. Motivet for å ikke å informere og spørre brødrene om begjæringen, var begrunnet i frykt for at mor skulle forpurre oppnevnelsen.

Hva betyr alt dette?

Hypotesen om at Tolga-kommune forsøkte å sko seg på Holøyen-brødrene ved å dytte på dem PU-diagnoser, burde etter mitt syn ikke vært publisert av VG. Hypotesen var svakt fundert og ble heller ikke understøttet av hverken åpne eller anonyme kilder. VG mener at innholdet i de to dokumentene – rådmannsnotatet og journalnotatet – fortsatt gir avisen dekning for å reise spørsmålet om kommunen «fant en måte å få mer penger på».

Dette syns jeg VG skal gi seg på. Det er ut over enhver rimelig tvil dokumentert at kommunen aldri hadde intensjoner om å tjene penger på PU-diagnoser hverken hos Holøyen-brødrene eller de fem andre som fikk PU-diagnoser i forbindelse med PU-registreringene i 2013/2014. VG hadde alle muligheter til å sjekke ut at det ikke forholdt seg slik før publisering, men jobbet etter mitt syn svakt metodisk for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd i kommunen og hjelpeapparatet.

Hva er da igjen av kritikkverdige forhold i Tolga-saken?

At kommunelegen og i langt større grad saksbehandlere hos Fylkesmannen i Hedmark utøvde dårlig saksbehandling da verger for de tre brødrene ble oppnevnt uten informert samtykk. Det er et betydelig overgrep og VG skal selvfølgelig ha honnør for å ha avslørt dette ikke bare i Tolga, men i en lang rekke andre tilfeller. Journalistikken har også avfødt betimelige innskjerping i saksbehandling og regelverk knyttet til oppnevnelse av verger.

Hvilke konsekvenser har VGs hypotese om at «kommunen fant en måte å tjene penger på» ført til?

Store psykiske belastninger både i det politiske og administrative nivået i kommunen. Det har vært tungt for både politikere og administrativt ansatte å ha klebet på seg at kommunen har forsøkt å påtvinge de PU-diagnoser for å få penger urettmessig ut av staten. I hjelpeapparatet er det selvfølgelig også tungt at motivene for å få opprettet verger – beskytte brødrene - ikke framkom da saken sprakk.

Begjæringen ble sendt i omsorg og empati, og ikke for å utnytte det kommunale inntektssystemet. Hadde allmenheten fått vite at saksbehandlingen var ok og at motivet for oppnevnelse av verger var det aller beste, hadde det selvfølgelig ikke veltet en brottsjø av harme over Tolga. Omdømmetapet for folk på Tolga er betydelig. I stedet å være stolte av hvor de kommer fra, skjemmes tolginger av å komme fra Tolga. Det er en stor ulempe som de kunne vært spart for.

Har Tolga kommune tatt vare på Holøyen-familien?

Med unntak av det grove overtrampet som ble begått da begjæring om oppnevnelse av verger ble sendt uten at brødrene hverken var informert eller spurt, er mitt bestemte inntrykk at familien har fått veldig mye hjelp og støtte opp gjennom årene.

Holøyen-brødrene har så absolutt profittert på at de har bodd i en liten kommune der hjelpeapparatet ikke bare god oversikt over hvem som trenger hjelp og støtte, men faktisk strekker seg meget langt for å hjelpe.

Les alle sakene i Dokument Tolga her.

Artikkeltags